-
Dine behov
Våre artikler for å hjelpe deg med å forstå bedre
-
Våre løsninger
-
DUCRAY Dermatological Laboratories
Som navnet antyder, kjennetegnes retensjonell akne av tilstedeværelsen av retensjonelle lesjoner, nemlig hudormer og hvite hudormer, også kjent som mikrocyster. Lesjonene er små, men noen ganger ubehagelige, da de gir huden et uønsket utseende. Retensjonell akne er ofte forbundet med fet hud og utvidede porer. Det rammer hovedsakelig tenåringer, men retensjonsakne forekommer også hos voksne og skaper ofte problemer, da folk feilaktig kan tro at det skyldes dårlig hygiene og pleie.
Innhold
De områdene som er mest utsatt for retensjonell akne, er T-sonen i ansiktet (panne, nese, kinn og hake), ryggen, øvre del av brystet og alle områder som inneholder store mengder hårsekker, inkludert hudporer, som kombinerer et hår og en talgproduserende talgkjertel. De forskjellige aknetypene utvikler seg i hårsekkene.
Det er flere fenomener som til sammen gir opphav til retensjonsakne og mikrocyster. På den ene siden er hyperseborré relatert til hyperproduksjon og akkumulering av talg med produksjon av androgenhormoner. Huden blir fet og porene utvider seg. Hyperkeratinisering tilsvarer derimot en unormal opphopning av keratinocytter. Dette fører til en opphopning av talg og døde celler i hudens porer, som tetter seg til og danner de første retensjonelle kviselesjonene.
Ikke ta på svarte hudormer og hvite hudormer, da dette kan forårsake superinfeksjoner og arrdannelse. Legen din kan foreskrive ulike behandlinger med keratolytiske egenskaper, som for eksempel retinoider. De kan også foreslå hudrensing eller metoder som laserbehandling for å fjerne retensjonelle kviselesjoner. Behandlinger for retensjonell akne varierer og tilpasses hver enkelt pasient.
I hverdagen bør du helst bruke kosmetikk som er tilpasset retensjonell akne. Kosmetikk som inneholder mye keratolytiske virkestoffer, renser porene som er blokkert av talg og døde celler, mens kosmetikk som er rik på fuktighetsbevarende og beroligende midler, motvirker den uttørkende effekten av visse medisinske behandlinger.