Hårtap, kalt alopecia, er svært vanlig og kan ramme alle i alle aldre. Hva er årsakene og relaterte symptomer? Hvilke behandlinger er foreskrevet for å behandle eller bremse hårtap? Her er alt du trenger å vite for å håndtere denne hodebunnstilstanden på en bedre måte.
Innhold
For noen kan hårtap virke trivielt, men for andre kan det være en alvorlig bekymring og en grunn til å oppsøke lege. I virkeligheten finnes det ikke bare én form for hårtap, men flere typer hårtap, med ulike årsaker og konsekvenser. De kan enten være lokalisert til en del av hodebunnen eller diffuse og påvirke hele hodet, og de kan være periodiske (mindre enn 6 måneder) eller kroniske (langvarige over tid, mer enn 6 måneder). De viktigste typene av hårtap kan klassifiseres i henhold til disse kriteriene:
Hårtap relatert til hormonelle forstyrrelser forbundet med genetiske faktorer, også kjent som androgenetisk alopecia. Dette er den vanligste formen for hårtap hos menn, og kan føre til delvis eller totalt hårtap, eller skallethet. Alle disse typene hårtap har ulike årsaker og konsekvenser fordi de er knyttet til ulike endringer i hårets livssyklus (hårets vekstsyklus). Behandlingen må derfor tilpasses hver enkelt type hårtap.
Hårtap i hverdagen kan noen ganger være svært belastende for pasientene, enten det er av estetiske eller psykologiske årsaker. Hårtap kan også være et symptom på en mer generell patologi i kroppen, eller en konsekvens av å ta visse medisiner. Det er derfor viktig å lete etter årsaken(e) for å kunne stille en presis diagnose.
Dette kalles også akutt telogen effluvium, og er en svært vanlig form for hårtap, spesielt hos kvinner. Det kjennetegnes av en plutselig og noen ganger svært betydelig økning i hårtap 3 til 4 måneder etter en utløsende hendelse. Det er derfor det også kalles “reaktivt hårtap”. Som en reaksjon på denne hendelsen eller triggeren gjennomgår hårets livssyklus en endring: Dette fører til en bråstopp i hårets vekstfase (anagen fase), og et større antall hår går samtidig inn i hårtapsfasen (telogen fase). Hårtapsfasen varer i omtrent 3 måneder. Dette forklarer den observerte forsinkelsen mellom den utløsende faktoren og selve håravfallet.
100 til 150 hår faller ut hver dag på en normal og umerkelig måte. Ved reaktivt hårtap kan dette tallet stige til 300, og håravfallet kan bli mer merkbart: hårene finnes på klær, puter og i hele huset.
Stress, følelsesmessige sjokk, utmattelse, ubalansert kosthold, strenge dietter, årstidsendringer og barnefødsler er alle faktorer som kan forårsake reaktivt hårtap.
Reaktivt hårtap er forbigående og reversibelt: Spontan bedring observeres vanligvis innen seks måneder hos 95 % av de som rammes. Hårtettheten reduseres ikke, og det er ingen risiko for skallethet.
Årsakene til hårtap er svært forskjellige:
I motsetning til akutt, periodisk eller reaktivt hårtap, som vanligvis ikke varer mer enn 6 måneder, utvikler kronisk hårtap seg over tid. Det finnes to hovedtyper av kronisk hårtap, med ulike årsaker og konsekvenser: kronisk telogen effluvium og androgenetisk alopecia.
Kronisk telogen effluvium er et diffust hårtap som rammer hele hodebunnen. Over tid kan det føre til en reduksjon i hårets tetthet, men ikke til skallethet. Det kan oppstå i alle aldre, og kvinner rammes i større grad enn menn. Dette kroniske håravfallet kan oppstå som følge av dyptgående og kronisk stress, ubalanse i skjoldbruskkjertelhormonene eller et kalorifattig kosthold. Når den ansvarlige faktoren er identifisert og fjernet, observeres en gunstig utvikling av det kroniske håravfallet. Det tar ca. 3 til 6 måneder før man kan observere begynnende gjenvekst, og det kan ta mellom 12 og 18 måneder før håret er tilbake til sin opprinnelige tetthet.
Androgenetisk alopecia er en type hårtap som er hormonelt (påvirkning av androgene hormoner) og genetisk betinget, som navnet indikerer. Det kjennetegnes av en progressiv miniatyrisering av hår på bestemte deler av hodebunnen, noe som over tid resulterer i tynnere hår og til og med skallethet. Androgenisk hårtap rammer hovedsakelig menn, og hyppigheten øker med alderen: ca. 15 % av menn i 20-årsalderen, 30 % i 30-årsalderen og en av to i 50-årsalderen*.
Hos menn kan symptomer på androgenetisk alopecia viser seg som tynnere hår på toppen av hodet. Denne avskallingen begynner med å påvirke bakhodet (tonsur) og pannen (tilbaketrekkende hårlinje med V-formet utseende). Deretter sprer det seg over toppen av hodet. Det er knyttet til et fenomen med miniatyrisering av hårsekken, som gradvis gir plass til fint, lyst hår før det faller ut permanent og forårsaker skallethet. Håret forblir i tinningene og på baksiden av hodet, i en måneform.
Hos kvinner kjennetegnes androgenetisk alopecia av en progressiv reduksjon i hårets tetthet på toppen av hodet, på en mer diffus måte enn hos menn. Tynning langs sentrallinjen utvider seg og skaper en sparsomhet som ligner et furutre. I motsetning til den mannlige formen, er androgenetisk alopecia hos kvinner aldri fullstendig og fører ikke til skallethet: Noe hår blir værende, selv om det er tynnet ut.
Behandling av androgenetisk alopecia er fortsatt en utfordring for både pasienter og helsepersonell. Det finnes få behandlingsalternativer. Mens noe hårtap kan behandles og reverseres, kan androgenetisk alopecia bare bremses. Hvordan? I dag finnes det to typer godkjente medisinske behandlinger: minoksidil og finasterid. I tillegg kan du imidlertid også raskt innføre nye daglige vaner som kan være gunstige for håret ditt. Så hva kan du gjøre ved hårtap?
Først.., ikke vent, oppsøk en hudlege som spesialiserer seg på hud, hodebunn og hår, eller fastlegen din. Enten det dreier seg om reaktivt hårtap, kronisk hårtap, androgenetisk alopecia eller andre typer hårtap, vil legen din være i stand til å stille riktig diagnose og veilede deg så godt som mulig til riktig valg av behandling og pleie.
Hjemme: bytt ut de vanlige, overdrevent aggressive pleieproduktene dine med tilpassede hårpleieprodukter: sjampo, balsam, kremer mot hårtap osv. Målet er å holde hodebunnen og håret ved god helse.
Slutt å børste håret hardt, glatte det for ofte og å ha håret satt opp eller trukket for stramt tilbake. I det lange løp kan disse vanene ende opp med å skade håret ditt, knekke det og få det til å falle av. Hvis du føler at håret ditt er svekket, bør du slutte å farge det en stund.
Så snart som mulig, gi deg selv en hodebunnsmassasje. To minutter er nok til å stimulere blodtilførselen til hårroten og tilføre den alle næringsstoffene som er nødvendige for vekst. Naturlige behandlinger mot hårtap, som eteriske oljer, kan brukes under denne massasjen for å aktivere blodsirkulasjonen i hodebunnen ytterligere. Pass på hva du legger på tallerkenen din. Kostholdet spiller en nøkkelrolle når det gjelder hårtap. For å unngå å falle av, trenger håret tilstrekkelig med vitaminer og mineraler.
Når årstidene skifter om høsten og våren, start en rutine med kosttilskudd. De kan være en god alliert i kampen mot hårtap: sammensatt av vitaminer og mineraler, gir de ernæringsmessige elementer som er avgjørende for hårets liv.
De fleste kreftmedisiner virker på kreftceller, enten ved å drepe dem eller ved å hindre dem i å formere seg. Dessverre retter disse behandlingene seg ikke bare mot kreftceller. De virker også på kroppens raskt fornyende celler, for eksempel de som er ansvarlige for hårvekst. Dette forklarer hårtap under kreft som ofte observeres hos pasienter som behandles med cellegift.
Behandlingene stopper hårvekstfasen brått, og hårtap oppstår ofte i løpet av to til tre uker etter behandlingsstart. Hos noen pasienter kan det oppstå umiddelbart.
Denne typen hårtap er ofte jevnt fordelt over hele hodet. Den kan enten være progressiv eller plutselig, og intensiteten varierer avhengig av hvilke molekyler og doser som brukes. Avhengig av hvilken behandling som er foreskrevet, kan også kroppshår, øyevipper og øyenbryn bli påvirket, litt senere enn håret.
Håret vokser vanligvis ut igjen en til to måneder etter at den siste behandlingsrunden er avsluttet.
Andre typer kreftbehandling, som strålebehandling eller hormonbehandling, kan også føre til hårtap i varierende grad.
* Severi G, m. fl. Androgenetic alopecia in men aged 40-69 years: prevalence and risk factors. Br J Dermatol. 2003;149(6):1207-1213.
