Hvordan defineres alopecia? Hårtap, eller alopecia, er en vanlig grunn til å oppsøke en hudlege. Ulike typer hårtap (akutt eller kronisk telogen effluvium, androgenetisk alopecia eller andre typer hårtap) skyldes imidlertid ulike problemer i hodebunnen ved hårroten. Derfor må de håndteres på en hensiktsmessig måte.
Innhold
Hårsekkenes liv er syklisk i sin natur: hårsyklus(eller hårets vekstsyklus). Den kjennetegnes av tre veldefinerte faser der håret vokser, går tilbake og faller av:
Når håret faller av, starter en ny syklus med vekst av nytt hår i den anagene fasen.
I løpet av et helt liv kan en hårsekk gjennomgå i gjennomsnitt 25 til 30 sykluser og produsere 25 til 30 hårstrå, som hver lever i 2 til 6 år. Hodebunnen har omtrent 150 000 hårsekker, som alle befinner seg i ulike stadier av syklusen fra nabohårsekkene. Derfor er det normalt å miste 50 til 100 hårstrå per dag. Antallet hårstrå som vokser ut, er alltid mye høyere enn antallet som faller av.
Når vi snakker om hårtap, hører vi ofte ordet "alopecia". Men hva er egentlig alopecia? Er det forskjellig fra "hårtap"?
Definisjonen av alopecia er: et midlertidig, delvis eller totalt tap av hår. Alopesi og hårtap er altså synonymer.
Ordet "skallethet" beskriver ikke hårtap eller alopecia, men konsekvensen av dette hos noen mennesker, dvs. helt eller delvis fravær av hår i hodebunnen.
Hårtap kan skyldes en rekke ting fra person til person. Det finnes tre hovedgrupper av hårtap: Reaktivt hårtap(akutt telogen effluvium), kronisk hårtap(kronisk telogen effluvium, androgenetisk alopecia) og anagen effluvium.
Akutt telogen effluvium, eller periodisk hårtap, er den vanligste formen for hårtap hos kvinner. Det kjennetegnes av en plutselig og noen ganger svært betydelig økning i hårtap 3 til 4 måneder etter en utløsende faktor. Det er derfor det også kalles reaktivt hårtap. Sesongbetinget hårtap er for eksempel en form for akutt telogen effluvium.
Hårsyklusen forstyrres, noe som fører til brått og samtidig hårtap. Andelen hår i anagen fase reduseres til 70 % (normalt er den på 85 %), mens andelen i telogen fase øker til 30 % (i stedet for de vanlige 10 %). Hårtapet kan komme opp i 300 hårstrå per dag i stedet for 50 til 100 i en frisk hodebunn. Dette er diffus alopecia som påvirker hele hodebunnen.
Stress, dårlig balansert kosthold, fødsel, operasjon, årstidsskifte: I disse tilfellene regnes telogen effluvium som akutt, dvs. engangsforeteelse. Når årsaken til hårtapet er identifisert og fjernet, tar det ca. 6 måneder før håret vokser ut igjen.
Når diffust hårtap varer i mer enn 6 måneder, kalles det kronisk telogent effluvium. Også ved denne formen for hårtap er kvinner mer rammet enn menn. Faktorene som forårsaker denne formen for alopecia, er oftest relatert til kronisk utmattelse eller stress, en ubehandlet hormonell ubalanse, medisinering eller et kalorifattig kosthold over en lengre periode. Hvis det ikke behandles, kan det føre til en gradvis reduksjon av hårmassen. Kvinner merker det ofte når de setter opp håret: De må vri hårstrikken en ekstra gang for å sette opp håret, eller de må bruke en mindre hårspenne eller klips enn tidligere.
Når faktoren som er ansvarlig for hårtapet er identifisert og behandlet, vil håret vokse ut igjen og vende tilbake til normal hårvekst i løpet av ca. 9-12 måneder. Det kan ta lengre tid for noen mennesker.
Anagen effluvium tilsvarer et plutselig tap av hår i vekstfasen når celleforplantningen ved hårroten stopper opp. Dette fører til at håret knekker og faller av uten å gå gjennom den telogene fasen. Den debuterer raskt, i løpet av noen dager til noen uker. Resultatet er plutselig hårtap med ofte alvorlig, til og med total skallethet, og kan ramme både menn og kvinner.
Denne typen hårtap observeres hovedsakelig etter kreftbehandlinger som cellegift eller eksponering av hode og/eller nakke under strålebehandling. Vanligvis vokser håret ut igjen når behandlingen avsluttes.
Bak definisjonen av androgenetisk alopecia ligger kronisk hårtap (lenger enn 6 måneder). Denne typen hårtap hos menn kjennetegnes av en gradvis reduksjon i hårets tetthet og til slutt skallethet.
Som navnet antyder, er utbruddet av androgenetisk alopecia både hormonelt og genetisk betinget. Det dreier seg om de mannlige hormonene, androgener, og mer spesifikt testosteron. Hos personer med androgenetisk alopecia overstimulerer testosteron hårets livssyklus og forkorter den. Dette fører til utmattelse av hårsekken, som ikke lenger kan produsere hår, og til en progressiv miniatyrisering av håret: håret blir tynnere og tynnere til det slutter å vokse og forsvinner.
Denne mekanismen har den spesielle egenskapen at den bare forekommer i visse svært karakteristiske områder av den mannlige hodebunnen. I dette tilfellet ser vi lokalisert alopecia på toppen av hodet.
Denne typen hårtap rammer oftere menn, og hyppigheten øker med alderen: ca. 15 % av menn i 20-årsalderen, 30 % i 30-årsalderen og en av to i 50-årsalderen*. Det kan også ramme kvinner, men da med et mer diffust og mindre alvorlig hårtap. Det siste stadiet av skallethet er sjeldnere hos kvinner.
*Severi G, m. fl. Androgenetic alopecia in men aged 40-69 years: prevalence and risk factors. Br J Dermatol. 2003;149(6):1207-1213.
